Et lite gjennsyn:)

Ej he glømt at ej he blogg..Neida,eller, nesten hvertfall..Sannheta er at ej he nedprioritert blogginga den siste tida. Mykje he skjedd på kort tid, lite er blitt gjort, og blogging er en av dei tinga som ikkje er blitt gjort.(Make that sense at all?)

Uansett.. Christel Otterlei er tom for ord. Ej set her å prøva å formulere et eller anna lurt, men det kreve ting som ej ikkje he at the moment for å få det til..Men bli ikkje bekymra, for en ting kan ej forsikre dej om, og det er at det ekje for evig at ej er tom for ord..det føles litt merkelig å ver tom for ord igrun, det er litt longt ifrå den "normale tilstanden" min. Derfor kjøm ej sikkert til å komme tilbake om aldri så kort tid, med ord av ymse slag, litt for enkvar smak;P

Enn så lenge slenge ej inn en sang her, som sikkert en del kjenne til, "Annerledes" heite den. Ej hekje hatt det spesielt tungt i det siste, men heldigvis ekje det et kriterie for at en sang skal gjer inntrykk heller. Mitt ønske er, at ej skal klare å tenke akkurat det som er budskapet i sangen. At; når livet er kjipt og det meste føles totalt håplaust, så skal ej likevel klare å fokusere på ken Gud er og ka slags lovnada oss he i det å følge Han og stole på at det å gi seg over til Gud, gir ikkje et smertefritt liv, men et liv, som også innebere smerte, men også løfter frå en allmektig Gud om at du og ej slepp å gjennomgå smertene åleine, det er liksom ingenting som er for håplaust for at Gud kan fikse det.

Gud svikta ikkje når grada av håplaushet stig. Det kan føles sånn av og til: At jo meir håplaus en situasjon blir, jo mindre ser oss av Gud. Men kanskje det heller er sånn at jo verre ting blir, jo mindre tørr oss stole på at Gud ordna opp, jo mindre tolmodig blir oss, og jo meir prøva oss å fikse eventuelle problem sjøl. I ganske monge tilfelle blir dei fleste bekyrmingane større, og problema fleire, når oss gong på gong prøva å deale med problema og bekymringane på eiga hand, uten å rådføre oss med Gud. Ej kjenne mej sjøl og veit at det ofte er ganske vansklig å be ei bønn om at: Gud, du må ordne det her. Ej gir dej Gud den fulle kontrollen i dinna situasjonen, og ej skal vente på svar frå dej, ej skal ikkje gjer nåkke før DU he sagt at det er greit. Men då blir det samtidig for dumt å klage over "bønnesvara man aldri får". Og "den store avstanden mellom mej/dej og Gud" når man ikkje en gong spør etter det!

Den her sangen her er ganske lett, samtidig som den er veldig djup, den stikk hvertfall veldig djupt! Den oppsummera ken Gud er i problematiske tider i livet. Strofa: Om jeg er motløs, er du Gud he blitt ei settning ej med gjevne mellomrom gjentek igjen og igjen, for å minne mej på ka Gud er sammenligna med feks motløshet. Motløsheten blir så smått i forhold til ka/ken Gud er. Og ved å la Gud få virke i livet vårt, vil oss nok etterkvart erfare den forskjellen på Gud og motløshet i praksis. Tingen er vel kanskje å åpne for at Gud kan få muligheten til å gi oss dissa åndlige erfaringane: håpet, råd, visdom, frå Gud sjøl, isteden for å "fikse" problema på vår egen måte.

Å ha dinna sangen på hjerna er hvertfall mykje til hjelp for min del. Om ej ikkje kan så monge bibelvers utenatt, så kan ej den her sangen i det minste, og etter stadige refleksjona over sangteksten no og då, så inspirera den til å be feks, og den inspirera til å forandre tankegangen min til nåkke som kan ligne innholdet i sangen:) Det er hvertfall mi erfaring;P Håpe det kan fungere på andre mæ!


Om verden gir mørke, er du lys
Om livet er håpløst, er du håp
Om døden griper etter meg
Så står jeg fast igjennom alt
For du er liv

Du er annerledes, Gud
Ulik alt jeg kjenner til
Du er annerledes, Gud
Den jeg fester min lit til

Om jeg er rådløs, vet du alt
Om jeg er motløs, er du Gud
Om livets lenker binder meg
Så skal jeg en dag bli helt fri
I himmelen

Tenk at det er nesten, meir eller mindre, 5 VEKE, sia ej blogga sist gong..Det er kanskje ikkje så ille det? For min del kjennes det litt ille ut, for: ej føle på en måte litt at ej er gift med dinna bloggen, derfor føle ej mej litt småutro når ej ikkje bruka nok tid på den..Er det berre ej som he et slags ekteskaplig forhold til blogging?

Anyways.. Det er deilig med sommer. Hadde det vør opp til mej hadde det vør sommer i Norge året rundt, kun ei årstid..Men det er det Gud som bestemme, og ingen he bedre kontroll på værforhold og verda generelt enn han. Godt er det!
Det fantastiske med sommern er at det er varmt og sola skin klart og tydelig, og du føle den på heile kroppen, på godt og vondt, alt etter kor mykje eller kor lite solkremd ein bruka.
Men med sommern, høyre det med en del ugunstigheter til. Ej tenke på krypdyr og andre ekkel ting som heilt ut av det blå plutslig våkna til live og tek seg til rette på sin egen egoistiske måte. Ej hata fluge, som for så vidt er med oss til alle døgnets årstider. Dei er så freaking irriterande. Spesielt når alt ein høyre når ein ligg i senga, klar for en real rekonvalisens, er en høg summande lyd frå ei fluge....., eller en kveps. Det er litt vansklig å skille dei to lydane syns ej. Like vansklig som å høyre forskjell på en ambulanse og en politibil feks.

No høyres ej veldig negativ ut..Men sannheta er at egentlig er ej veldig positiv for øyblikket. Sommer i Oslo er herlig det..Trives i jobb og by, og nyt det levande bylivet til di grader før skulen og studier blir en del av kvardagen igjen. ( "Nyt det levande bylivet", som i at ej stikk på byen og drikk meg sørpafull kvar kveld og tar ann heilt ut med all den crazynessen du kan tenke dej..Nei da..., ikkje akkurat, langt derifrå... "Byliv" som i at ej elska å vær i en by med mykje liv og aktivitet, Aktivitet: på en tilskuaraktig måte)!!;)

Ej lar meg begeistre av så mangt. Og en av dei tinga er dej feks...Mennesker..
Ingenting er meir festlig enn en dag på karl johan, eller en anna folksom plass, der ein kan i all åpenhet sjå på mennesker. Det er digg. Og ej trur ej he fått fram den fasinasjonen før i bloggen? Og av og til, kun for å snakke med folk, og bli litt kjendt med en ny type personlighet, kan ej finne på å spør et tilfeldig menneske etter veien til slottet, eller til Aker brygge eller heilt andre ting, sjøl om ej kjenne veien dit og he vør der en del gonga før. Dei stoppa opp, er hyggelig og tar seg tid til å forklare veien.

Det er faktisk interessant å sammenligne ulike måta folk forklara ting på, kor mykje dei gidd å forklare, finne ut kor mykje dei kan/kor kjendt dei faktisk er, og ikkje minst det litt skeptiske: " ÅÅ nei,-ikkje- en- eller- anna- religiøs- person- som- skal- få- meg- omvendt- blikket." Ej he sett en del sånne skeptiske blikk, så ej veit ka ej ser når ej ser det..Dessuten, ved å spør etter veien til en eller anna plass, gjer ej ei god gjerning for den andre, som forklara. For min del gjer det meg godt når ej får forklare ting for andre. Då føle ej at ej he gjort nåkke bra..Forhåpentligvis he det litt sånn effekt på dei ej spør også? :) Det herligaste er når godt voksne menn skal forklare veien. Ej elska godt voksne menn som forklara veirettning, eller forklara ting generelt. Prøv det neste gong du er ute på tur!!;)

Ej kan legge ut nåkken bilde no, istaden for å skrive alt som he skjedd i det siste..det er vansklig å skrive alle til lags.. Derfor skriv ej med litt sunnmørsk, bokmål og litt andre ting,... også kalla skrivefeil/smsspråk/munntligtale..


Ej og storebror på en aldri så liten middagsdate..Det var koslig..Var på Karl Johan en plass..Huska ikkje heilt ka restauranten heite, men det ekje så viktig..Dei snakka hvertfall engelsk til oss..Ikkje veit ej koffor. Enten kan ikkje dei norsk eller så trudde dei at ej og storebror ikkje kunne norsk..




Elisabeth, ei kjær venninde kom også til byen på besøk..Ej er veldig glad for alt besøk ej kan få. (Bor no på Adamstuen, i pilestredet 100) Så kom kom;) Her set oss på den fine terassen og putta i oss jordbær, krem og sukker ;)



Ej er veldig glad i det som folk flest ser på som mindre smaklig..Her er det nesten meir sukker og krem enn jordbær..Yammie;)






Anne, også ei kjær venninde, kom en tur på besøk, i samme slengen, en dag etter Elisabeth..Her er dei klar for kvelden. Narve, ej putta dei inn på ditt rom, som ikkje lenger er ditt, egentlig, så Ranveig: dei lånte rommet ditt, håpe det går bra;)




På Aker brygge




Litt tannpuss på gang



Anne i sin prakt:)



Her snakkes det, og grilles etterkvart





Så måtte dei etter nåkken fine daga ilag tbake til sitt og sin. Her er oss på trikken som du sikkert ser..



Før bussen til Elisabeth og toget til Anne kom, rakk oss en kjapp en på trappa ved jernbanestasjonen..Det innebere is og mimmring om gamle dager..Den trappa er vanligvis ganske så narkotisert..der kryr av narkomane. Men ikkje dinna kvelden, for dinna kvelden var der meir politi enn narkofolk. Jeje..ej veit ikkje heilt ken ej heia på av dei to gruppene, der er uansett nåkke ondt i dei begge...hard to choose..Men ej er gla i narkomane da..Men betatt av politifolk/menn...ok..ej finn vel ut av det..



Før Mariann og Maria reiste frå Oslo, stakk oss en tur til Tusenfryd. Det var en hyggelig opplevelse på alle måta;)Check us out;=)



Maria statue og psyko crazy christel



Mat er veldig viktig for både næringsdelen, OG at humøret skal vare lengst mulig!!;) Ej merka at lunta mi er kort når ej svælt..Can`t help it..Men der på bildet he ej klart å klistre på et smil;) Det ser ikkje bedre ut..



Jentene er god å ha..Både før og etter maten..Men kanskje mest når dei er mett dei også faktisk, hehe;)




Der set ej i min egen verden, uten nåkken som helst slags anelse om at Mariann er i nærheten, før det plutslig smell rett bak meg..





Jentene mine;)



Ej sa at mat er viktig, men det er jaggu sukkerspinn mæ;)





Tusenfryd stengte litt tidligare enn oss hadde tenkt dei gjor, men ingen sure miner av den grunn..







Her venta oss på ulike måta på at:

















Og venta, trur ej......?



den buss køa der skal forsvinne, heeeilt!!!



Det gjor den faktisk ikkje..Hvertfall ikkje så lenge oss venta. Derfor tok oss en anna buss til et tog, som vidare der i fra kjaurte rett straight til Oslo..Og apropos straight..På bussen på vei til dit oss tok toget fra, og heile veien fra den plassen oss tok toget fra, til Oslo, hang oss med en fyr som ikkje akkurat var spesielt straight.. Det var ikkje vansklig å skjønne kass kjønn han var interesert i for å sei det sånn...Og det var, om mulig, enda meir festlig å treffe han enn sjølve Tusenfryd. Han jobba på Tusenfryd og bjønt å snakke med oss allerede på bussen, og slutta egentlig aldri å snakke før våre veia skilltest, på Oslo S..Men serriøst, HIMMEL: usannslynlig morsom, ironisk, sarkastisk og underholdande fyr. Når han blei ordentlig interesert og engasjert, då var han VIRKELIG med..Derfor gjor ej mej dommare enn ej vanligvis kanskje ikkje er og improviserte at ej aldri før hadde tatt tog, det her skulle bli min første togtur..Han jekk 5 på, og gira seg skikklig opp. Hahaha..ej flira heile veien av vår nye venn..Sånne morsomme skapninger er ingen lett fangst..Det er vansklig å sei ken av dei to, Tusenfryd eller han duden som var mest gøy den dagen, så er trur ej sei dei vant begge to..Lett:)

Men no takka ej for mej for ei stond..Guds fred i livet og lykke på ferden til dej;)

Alexander in my brain

Hei

Ej skjønna (visst) vi er litt lei av Idol-Kjempesjansen(•2)-MGP-Alexander no, men HALLO for en fyr!! Ej blir visst meir og meir fasinert jo meir ej får av ann. Seriously: det er greit nok at han faktisk er veldig musikalsk og begava på det området, det er meg et fasinasjonsmoment i seg sjøl det der med musikk og den slags, MEN: dei foreldra som he oppfostra han, dei he gjort en meget MEGET god jobb. Hadde ej klart å oppdra et barn som kan ligne/minne litt om Alexander, då tørr ej påstå at ej he lykkast i oppdragelsen. Den gutten he en væremåte ej beundra stort...

Sånn offentlig og veldig overfladisk, danna ein seg et inntrykk av en kjendisperson basert på ka media vil ein skal vite. Det er media som avgjer og forma dei inntrykka vi får av personane..Og ingen kan egentlig forestille seg kordan det er å ver kjendis før ein er det sjøl. Dvs at ein tenker som så at: "Sånn og sånn ville ej aldri gjort" eller "det og det hadde ej aldri sagt" offentlig..Men tingen er at det er lettare sagt enn gjort. Ej er nemlig ganske så sikker på at dei aller fleste av oss hadde opplevd kjendistilværelsen mykje meir annerledes og uventa enn ka vi hadde forestilt oss på forhånd. Ergo: det hadde sannsynligvis skjedd både en og to gonga at vi formulerte oss fullstendig på trynet, gjor rare ting og uttrykte oss klønete, i en pressa situasjon som kjendistilværelsen nødvendigvis bærer preg av.

Og her kjøm selvfølgelig Alexander inn i bildet. Og han er litt sånn at ej hadde egentlig ikkje det aller beste inntrykket av han før fram til Eurovision Song Contest-(konkurransen). Det var først då ej fekk mitt første positive bilde av han. Det var etter det at ej blei fasinert av personen Alexander. Det var då ej vart interessert i å finne ut meir av ka dinna Alexander egentlig er. Når ej først får interessen for et vesen, og den interessen kan komme av så mangt, så er det ingenting som er meir interessant enn å grave så langt som mulig er for å lire ut mest mulig informasjon om personen....Til det kan ein bruke litt forskjellige metoda, alt etter kor mykje man er interessert i å finne ut om han eller ho...
Derfor, i stedet for å basere meg på det ovderfladiske bildet av dette så aldeles sjarmerande Guds skapte vesenet som media stort sett gir, he ej gått djupare til verks og brukt litt meir personlige metoda, nemlig: Youtube og intervju;) Ej he brukt en del tid på youtube og Alexander i det siste, og resultatet he nærmest blitt et glansbilde av min per dags dato favorittgutt number one!! Der er mykje å hente i den Alexander som heile verda no kjenne..Han er meg en gullring! Det første ej tenkte når han stod på scena i Moskva og showa rundt opp på der var at det var et eller anna med den gutten som utøste en vanvittig herlighet, skikkethet, høfflighet og ydmykhet. Resten av det ej fikk sjå av han vidare, var med på å bekrefte den umiddelbare tanken.

Av og til er magefølelsen bedre enn alle andre følelsa...Å du store tid..For en gutt..Igjen må ej kombinere Alexander og herlig personlighet til foreldra, dei skal få litt av æra for at sønnen deira er som han er. Alexander he nok ikkje sånn heilt ut av det blå blitt som ann er blitt. Ej tenke han he foreldre som he støtta han, vært der for han og opptrådt på en sånn måte at han virkelig respektera foreldra sine og ønske å leve et mest mulig "reint" liv, fordi det er sånn han he blitt oppfostra...Men dette er berre mine tanka..Kanskje er min hypotese på villspor, eller kanskje nåkke av det faktisk stemmer?!! Uansett ka det er: Alexander er hvertfall drømmesønnen!! Om ej kunne få adopetere i dag, så hadde ej definitivt ville adoptert Alexander;) Og ej skulle tatt særdeles godt vare på han. Ej skulle tatt så godt vare på ann som ej aldri før he tatt vare på nåkken, ever, nåkken sinne, alguna vez. Og ja...ej høres litt psyko ut, nok en gang..Men ej ekje fullt så psyko som det høres ut her.. Men litt....Ej er berre kjempe entusiastisk og grepet av at det eksistera sånne vidunder persona som Alexander. FOR et menneske, FOR en gutt, FOR en sønn og FOR en glede å ha blitt "kjendt" med og sett meir av ka Alexander virkelig er.

Her kan du sjå litt av det som ej he prøvd å påpeike i innlegget. Det gripande og poengrelevante er liksom heilheita hans: den uskyldige utstrålinga, ydmykheten, måten han sei ting på, tankane hans i haudet som han dele med oss, og ikkje dele, høffligheten og den utrulig søte humoren. For meg er han svaret på ganske mange spørsmål, men samtidig ei uløyslig gåte..;) Ej sei det: hadde han vært min sønn, hadde ej vært tidenes stoltaste foreldre!!;)

Trallala...

Hehehe..jaa..ej burde strengt tatt ikkje blogge no, rett og slett fordi at: 1. Ej he eksamen på tirsdag, og føle meir og meir at det kjøm til å gå rett nord der samane bor, MINST..Det sei sitt det!!
2: Ej he som sagt eksamen på tirsdag, og ken som helst andre, som overhodet ikkje he nåkke som helst kunnskap om faget fra før, kunne tatt den eksamen istedet for mej, og resultatet hadde blitt det samme eller bedre!! Kor bra lover ikkje det??!!

Ellers he ej vør med legen i dag. Det va egentlig nokså givande...Oss snakka blant anna om kosthold.. Det ekje favorittemaet mitt akkurat, nettopp fordi ej veit at ej he en laaaang vei å gå når det gjeld riktig skikk og bruk av kosthold..Ej trur ej aldri før he følt meg så "skitten" når det gjeld kosthold og usunne vaner..Ej fekk jo fram at ej ekje akkurat den suneste personen i verden..Han spurte ka ej spiste, og ej svarte som sant er at ej spis det som er kjappast og enklast å fikse, og det er jo så klart junk food og andre nær-døden-mat-produkter.. Så fortsatte spørsmåla: Trener du? Og igjen måtte ej svare med en liten for-et-skjebnesvangert-liv-følelse at det gjer ej heller ikkje..Begrepet "trening" er nesten ukjent for meg..Trening er liksom ikkje det første ej tenke på..Ikkje det andre heller.. Og ikkje det tredje. Ej tenke generelt lite på trening egentlig...Av og til tenke ej på trening..Men stort sett kun for å uttrykke mine dystre følelsa til dinna, som regel, ellers så kjære folkehyggen...Og følelsane om "skitten kropp" blei meget forsterka, eller godt kryddra om du vil..Ej fekk en liten tanke av at han satt inne med en litt småbekymra følelse for dinna "skittne" usunne ungdomskroppen av en pasient som satt forrann ann...Til slutt spurte han om ej røyka..Og når svaret mitt var nei, svarte han at det var hvertfall bra det da, og ej håper han fekk et litt meir optimistisk syn på livet og livslengda mi. Ej er hvertfall kjempe positiv;)Ej he på en måte plana om å leve til ej blir minst 100..Lure litt på kordan ej skal få til det??

Sikkert litt kjipt å vær lege..Det er nesten kun negativitet og uheldigheter all the way through, bortsett fra dei gongane man er det positive i en pasient sitt liv..Og det er man jo kvar gong man kurera en plagsom sjukdom..
Og som lege, he man såpass med innsikt at man skjønna litt i djubda, ka det egentlig betyr, for eksempel, og konsekvensane av, at man som 22-åring lever kunn på godteri og alle andre usunne produkter, og i tillegg ikkje trena.. Å gå rundt med masse kunnskap om alle dei skjebnesvangra liva rundt omkring, ekje ej så sikker på om ej hadde takla så veldig godt..."Det man ikkje veit, hekje man vondt av" kind of..Okei greit, ej også skjønna at det ikkje er spesielt bra med et såpass uheldig kosthold, men koffor bekymmre seg på forskudd? Man kan heller bekymmre seg VISS det skjer nåkke som ikkje burde skje. Tenk: en vakker dag skal Jesus gi mej en splitter ny kropp og et nytt legeme..Det er oppmuntringa til alle dåkke som føler at dåkke kjenne dåkke litt igjen i det som ej skriv;)Du og du for en dag det skal bli;)Nytt legemet!!:) For en trøst, for et håp og en oppmuntring..;)Det skulle ej sagt til legen..Det kan ej sei neste gong;)Det er viktig at han også veit det..Kanskje han allerede er en av dei som veit det? Då er vi isofall brothers`n sisters i ånden!!:)

Og en ting skjønna ej virkelig ikkje, bortsett fra mykje anna ej ikkje skjønna, men: koffor i alle dage blir kjekke gutta lege?? Kunne ikkje dei velge alle andre yrke? Eller koffor sett ikkje dei seg heller berre inn på et rom og blir der, og kjøm ut kun under spesielle omstendigheter??!! Beklager på det sterkaste visst ej er diskriminerandre no, beklager, beklager..Men velg ikkje legeyrket når du er smart og samtidig herlig skjønn!! Sett deg heller på et kontor og ikkje forlat kontoret før arbeidsdagen er over!! Dei fleste lega he en tendens til å sjå ut som en gullring, i mennesklig versjon..Gullringa er nåkke av det finaste ej ser..Og når man he enkelttilfeller av mennesklig art som kan sammenlignes med en gullring, då he dei gjort det godt!! Gud he hvertfall gjort det godt.. Er det rart man får diagnosen HYPOKONDER, når fastlegen ser ut som en gullring?? Det er faktisk en ganske så utspekulert bransje, som ej lett gjennomskua..I tillegg til mange jente-,(og guttefans for dei av dåkke det gjeld)tjener dei vel ganske bra på dei mange pasientane som er meir eller mindre "sjuke".. Og det her skal liskom vær omsorgsyrke?? Hykkleri kalla ej det!! En kjekk lege er grunn nok til å leite etter 100 ting som muligens KAN vær utslag for nåkke farlig, ka det enn måtte ver, det gjeld å vær kreativ...På den måten tjene dei seg søkk rike...
Men okei..nok tyt fra mi side og tilbake til exfacen..ej må redde det lille som er igjen av verdighet.. Og igjen, sorry at ej va en smule dskriminerande..Ok, ej va egentlig veldig diskriminerande..Men faktisk på en litt positiv måte..Man bør ikkje tolke alt i negativ rettning her i livet!!;)
Have fun til deg som heng med her!!;)

Ej oppdatera egentlig ikkje no...

Hey!!:)

Snart skal ej oppdatere her skikklig, flott, ORDENTLEG. Føle ej he et liv når ej ikkje rekk å blogge..hvertfall et studieliv, og det er jo i aller høgste grad et liv, et veldig individualiserande liv he ej merka mej...Det ekje nødvendigvis så spesielt ensomt på skulen..Der er alltids folk å ver med, der er alltids nåkken på lesesalen. Det er faktisk egentlig ganske sosialt på monge måta. Men det individualiserande er når ej faktisk ikkje tenke på anna enn det ej satt å las på, eller skreiv på tidligare den dagen.. Det individualiserande er når ej føle mej såpass heime på lesesalen at ej merka at "her høyre ej heime".. Individualiserande tenke du?? Ja, for når du he komt så langt i tankegangen, som at du er "heime" på lesesalen, då er du passe individuelt plassert inni det. Det er som om det ikkje går ann å komme seg derfra. No for tia he ej det sånn at ej berre MÅ sete der til det stenge, visst ej ikkje he nåkke anna ej må før den tid. Og på lesesalen er ej stuck i bøker, og uttafor lesesalen er ej fortsatt stuck i bøkene på en måte. Alt blir til slutt kun pensumtankegang..Det er det ej meina med individualisering.. Haha..til og med det her innlegget, som ej egentlig ikkje hadde tid til å skrive, dreia sej om skule og pensumtyt...Ok, ej fekk i det minste fram poenget mitt med "FOR mykje pensumtilværelse.."

Det er farlig for mej å bjønd på et innlegg, når ej egentlig berre skal skrive at:" ej hekje tid å blogge akkurat no, så derfor vent nåkken daga til ej he tid". Ej klare aldri å slutte å skrive før ej merka at det ligna på enda en "christelartikkel". U know me..Ej tyt og tyt og tyt og tyyyyt...verre enn verst...MEN..mens du i spenning venta på neste innlegg, kan du alltids lese Jobs bok. Ej er med som leder i et barnelag på Vestli. Og på veien dit, satt ej med en gutt på tbanen..Han satt der som ei åpen bok og leste Bibelen,(som for øvrig faktisk er ei åpen bok), nærmare nøyaktig Job..Min tanke var at: Åh hildrande du.. Klare han å lese Bibelen sin på tbanen, burde ej klare å lese Bibelen min på senga!! Som regel går det greit, men når det ikkje gjer det, skal ej tenke på han på tbanen! Gracias broder!!;)

Shalom venner

Det er en del som lure på kordan det går, om det går greit i Oslo "åleine" når alle stikk heim på ferie og den slags. Og til alle dåkke bekymra sjeler der ute; som du ser, så er alt som det skal ver;) Ej er akkurat som før...
Ingen grunn til bekymring what so ever, eller??:)



Det eianste ej kan komme på som kanskje er litt oppsiktsvekkande, er at ej kjøpte 4 grønne epler her eine dagen. Det er det nærmaste oppsiktsvekkande ej kan komme på. Sunnhet er liksom ikkje det ej er best på kan du sei...Men det skal ej prøve å jobbe litt med. Uti frå min livsstil å bedømme, blir ikkje ej super overraska om ej he fått både hjerte og karsjukdom, og kanskje litt diabetes også, før ej runda dødsdagen, og dødsdagen kjøm muligens litt tidligare enn venta,(for å gjer det enda meir pessimistisk..) JA til et sunnare kosthold;)
Og tenkte du forresten når du såg bildet at: hmm, ho he akkurat stått opp!? så ekje du så uheldig med tankegangen som du kanskje trudde du var:)

Dealen,..og heile poenget med å vær her i Oslo i påskå, var å lese og få mest mulig av det som står i skulebøkene inn i haudet mitt. Emmh..ej veit ikkje akkurat kor vellykka det egentlig var. Det finst liksom andre ting som frista meir enn " Normativ argumentasjon om samfunnsforhold", tru det eller ei, og når Maria og Mariann er her, altså: ej ekje heilt åleine, så finst det nok av fristelsa å bryne seg på. For nåkre daga sida, spiste oss tidenes måltid..Maria er en eneståande kokk og en ypperlig vert!! Det dummaste som skjedde den dagen var å sjå en film, som ej ikkje huska tittelen på for øyblikket, om en gutt som opprinnelig var djevelens barn, men som blei adoptert inn i en familie. Ingen av dei visste selvfølgelig bakgrunnen til dette djevelens barn-barnet. Mora visste minst av alle. Ho hadde ikkje peiling på at det ikkje var henna sitt ekte barn en gang (men det gidd ikkje ej forklare her). Og "barnevakta", ho var den ekklaste. Det er et eller anna med ho som gjer at ej fortsatt tenke på ho..Ho bor nærmast sagt inni tankane mine. Ej ser for mej ho heile tia. Vanskelig å slutte å tenke på ho... Og uansett kor romantisk det her enn måtte høyres ut, så er det absolutt ikkje på den romantiske måten!!:)

Ej he drevet å undersøkt litt musikken til Erlend,(han eine av dei ej bor med), og musikken ekje så verst. Han er musiker sjøl, jaffall meir eller mindre, og då finn ej det veldig interessant å sjekke ut ka musikk han som musiker høyre på. Og sia han driv med musikk, så he han nok litt innsikt i ka musikk som er bra. Han he EN DEL cd`a kan du sei..Et interessant band ej fann, var bla "The Soundtrack of Our Lives". Fin musikk.. Og platekompaniet he visst alt mulig, og det førte til at ej he 2 nye cd`a: det her dobbeltalbumet A Present From The Past, frå 2005, ikkje nyaste modell kanskje, men dugande musikk:



og ikkje minst Radiohead. Dei hadde ej faktisk hørt om før ej fann dei blant dei mange andre cd`ane til Erlend, men aldri lytta til dei lizzm....Nice musikksmak han der Erlend ass;) Kanskje ej bør slutte å undersøke cd-hylla?? Ej kjøm til å ende opp som lutfattig og glir deretter rett inn i resten av gjengen som benytta sej av dei sosiale velferdsordningane. Og då er veien kort før ej havna på gata...Men ej he et stykke igjen før ej er der. Isofall hadde ej hatt selskap nok om ej så skulle ende der, desverre, på en måte.

Og ej må slenge til; ei skulebok ekje lenge BERRE ei skulebok. Ka får du lyst på etter å ha sett det her bildet?? Han?? Nei, ikkje ej heller..



Ej satt fullt konsentrert å leste om samfunnsproblem og ken som skal ta seg av dei ulike samfunnsproblema, og ante lite om ka som skulle skje mens ej satt å fordjupte mej i problematikken. Lesinga varte ikkje heile kapittelet ut, som ej hadde planlagt. Det varte berre fram til ej såg bildet av en mann som satt å stappa i seg haugevis av hamburgara skal ej sei dej. Og før ej visste ordet av det, satt ej og Mariann på Egon, og tipp ka ej spiste der?? Jo, en god porsjon hamburger. No er det farlig å studere også. Påverkelsane smyg sej inn over alt jo. Skal tru ka neste bildet i boka føre til?

Det var jo litt koslig også da sjøl om ej hadde blitt en smule PÅVIRKA...
Mariann, du er koslig;)



Her er et avsluttningsbilde av dei mange (på bildet er det få) tamilane som he utmerka seg i store mengder dissa dagane. Ej skal ikkje sei et einaste ord om den saken her. Ej kan litt lite om saken til å komme med nåkken offentlige uttalelsa..Dessuten trur ej ej sa nokk, og meir enn nokk og i tillegg sikkert litt for høgt, som er en av mine uheldige egenskapa, mens Mariann og ej masjerte nerover gatene,... ikkje i deira tog vel og merke...



I tilfelle ej skulle ver så uheldig en gang, kanskje det heile bjønd med litt uskyldig cdkjøping, og etter mykje om og men, så ende ej til slutt opp på gata, så får ej hvertfall med mej dei fleste demonstrasjonane, endelause politiutflukter, og tidenes beste plass å studere folkesorta..Mange interesser på en gang og nokk av underholdning med andre ord..Menne..ej må sei ej he det bra og trives nok best akkurat sånn ej he det no;)

Hold ut der ute i den store kalde verden. Og om det er vanskelig på eiga hand, nåkke det veldig ofte er, så les litt i Bibelen, be ei lita/lang bønn, snakk til Gud, fortell han kordan du he det, enten du he det kjipt eller heilt fantastisk. Ingen er meir interessert i livet ditt enn det Gud er!! Og forhåpentligvis finn du ut at akkurat du, ja DU ja, er høgt elska av Gud. Koffor sei ej det? Jo, fordi ej he sjekka og funnet ut at det funka, og vil gjerne at du også skal erfare at det funka. Ikkje gi dej etter et forsøk. Ikkje la sjansen til å opprette kontakt med den allmektige Gud, og vie livet ditt til han som elska dej så uendelig grenselaust og høgt gå frå dej berre fordi tolmodigheten din er oppbrukt.
Begrepet tid for Gud, er nåkke heilt anna enn tid i vår forstand. Gud er alltid "på". Det ekje alltid det føles sånn. Men ej trur tolmodighet er litt nyttig skal man merke at Gud er Gud og at Gud er "på" uansett om det føles sånn eller ikkje. Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner sa Jesus, Johannes 15.13. Kjærlighet er nåkke han he peiling på. Og grunnen til at vi feira påske, en del av oss, hvertfall den Bibelske grunnen, er at Jesus viste sin uendelige kjærlighet til oss i praksis!! Jesus dødde for vennane sine. Han dødde for sine bekjennte, for sine slektninga. Og han dødde for dei som hata han. Det er kjærlighet!

Takk så sinnsjukt utrulig masse for Golgata Jesus! Ej he fortsatt ikkje fatta ka du he gjort for mej! Det er et mysterium som er altfor stort til å skjønne. Beundring og tillit er det einaste ej skjønna mej på når det kjøm til dej!

Be in peace!!:)

Hallo du levande;)

Alltid når folk skal kommentere bloggen min, sånn i munntlig forstand, er det nesten heile tida dei samme kommentarane: mykje skrift. I dag skal ej prøve å overraske deg som leser, og korte ned litt på "skriftinga". Sjøl om ej he vanskelig for å fatte mej i korthet, skal ej gjer et tappert forsøk, kunn for å bevise at det faktisk går ann..;D

Dåkke huska kanskje at ej skreiv om han mørkkledde søte unggutten ej traff på trikken en gong for ei stund sida? Oss er buddies no: trikke buddies. Ej traff han nemlig på konsert på subchurch for nokre uke sia, og då kjennte oss kvarandre igjen..Det var kult. Då fekk ej vite litt meir om gullgutten på trikken. Han er 17 år, lika å lage mat, men lika enda bedre å spise den,(ikkje det at det vises så veldig på ann). Han skal bli kokk, går stort sett kunn i mørke klær, men han he en grønn genser som han bruka av og til, he spilt litt tromme, og høyre for det meste på metall musikk. Ej stille mej for øvrig litt kritisk til den slags skrike-musikk, men begge to er enige om at opera er kunn for speielt interesserte, altså; ikkje oss. Hyggelig guttunge!!:) Så hende det at oss treffast på trikken i ny og ne, og det er alltid like kjekt.

Det nærma sej min første eksamen i år, nærmare sagt 22 april. Og kanskje skal ej prøve å komme tidsnok dinna gongen, ikkje 1 heil time for seint?? Det kan ikkje vær spesielt populært at det skjer enda en gong! Det værste er at det kjøm til å skje. Enten det eller nåkke anna dramatisk. Det er typisk for sånne vimmsa som mej. Men ej klare ikkje heilt å bestemme mej for ka ej grur mej mest til; tannlege 29 april, eller eksamen? Eksamen er lizzm ikkje så sabla ille trur ej, om ej først klare å komme mej dit. Tannlegen der imot, kan fort bli ille. Ej skal trekke 2 visdomsstenne, sikkert ikkje begge to på samme dag, sida det er dei to på samme side, men det er uansett ingen sensasjon spør du mej. Det er nok hakket værre med tannlegen enn eksamen. Men så langt ej veit, er det ingen som he dødd i dagens tid av å trekke visdomstenne, der er berre ei drøss med ting som KAN skje under og etter et sånt type inngrep som er litt ugunstige for pasienten. Ej gler mej allerede merka ej...Nooot!

Det er en del gledelige ting her i livet som er veldig gledelig. Og en av dei tinga er å bli kjent med nye folk. Sånn skikkelig kjent, ikkje berre den der overfladiske pjattinga til alt og alle. Og Maria (Markussen)er ei av dei som fylle tida mi med mange gleder for tia. Først så bjønt det med litt sånn studiegreier; ho studere kriminologi, og ej vurdera å ta litt av det som en del av sosiologi-bachloren min. Og jo meir avvikssnakk og russnakk det blir, jo meir hella det mot en kriminologisk rettning:) Maria er en dyktig veileder, veldig flink å oppmuntre, kjøm med mange gode og gjennomtenkte råd, og he alltid dei rette orda på lager. Det blir jo på en måte som ei slags mor eller en far, men samtidig ei fantastisk venninde!!:)

Til sist her, kan ej putte inn nåkken bilde frå forskjellige ting og tang, kunn for å pryde bloggen litt:)Det er mobilbilder vel og merke..kvaliteten er derfor der etter.

Hanna i all sin prakt på Fjellhaug. Oss er fotball-girls (av og til) every onsdag.



Lunch på Blindern er alltid en sann fryd, litt forr frydande:)




Ranveig und ich spela kort. Ho he nettopp lært vriåttå av dei innlagte på psykriatrien, og det var vel kanskje på tide??:)



Okei..Spørsmål: ken er dum nok til å kjøpe en Skittles pakke til 453,6 gram på Deli de Luca til 80 kroner??? Visst du tippa at det var mej, så tippa du heilt riktig. Ej fekk et aldri så lite sjokk i det ej skulle betale, men alt er bra igjen no:)



Her er slutten på gleda. Dei oransje er rett og slett ikkje go. Oransjt godteri er aldri godt!! Oransjt godteri er totalt mislykka. Og dei gule og grønne er litt på kanten av god. Så lenge man berre spis dei gule og grønne skittelsane med en gong, uten å suge for mykje på dei, så er dei god. Ellers smaka dei gul ajax og grønnsåpe. Men dei raude er god uansett. Raudt godteri generelt er behagelig å putte i munnen. Yam;)



Sånn skal etter mi meining ei god studentskrive bok sjå ut; litt smårotete, lause ark og mykje skrift inni..Narve he den ultimate studentstilen på det området!!





Hanna og ej måtte på kino å sjå Menn som hater kvinner. Opplevelsesfull film kan du sei. Men før den tid, stakk oss å spiste et stykke måltid på en kafe i nærstrøket.



Her er ei bok som he fanga interessa mi. Ikkje det ej he hatt tid til å lese den så mykje enda, men det skal ej få tid til. Takk for lånet Maria;)



Og apropos fanga. Ej he søkt på sommerjobb..her i Oslo. Det kan bli interessant. For ej he nemlig søkt på jobb som fengselsbetjent.(Ikkje sjukeheim som alwayyys). Og det trur ej faktisk er meget interesant. Ej las litt grundigare i går ka det egentlig vil sei å jobbe som fegselsbetjent, og det såg ut som nåkke ej kunne satt pris på:) Sikkert utfordrande på monge måta, men utfordringa treng man her i livet. Spørs om ej får jobben. Cv- min var ikkje akkurat den beste ej he skrevet. Det skjedde i hu og hast for å rekke fristen som jekk ut samme dag ej såg annonsa..Men takk igjen til Maria, du fekk mej så og sei til å søke på den stillinga;)

Shit ass, ej er den mest elendige på å skrive kort!!!!!

Men no stikk ej å dusja..Som for øvrig er det beste ej veit;)

We talks!!