ENDELIG he ej fått oppgåvå mi ut av verda og ut av livet for ei stond. Den really sucks. Men ej e also ferdig no da. Måtte levere i dag, og det he ej gjort. Engasjerande tema, men litt mindre engasjerande når alt like før den er klar for å sendast på mail ikkje funka. Det er et eller anna med mej og tekniske ting i lag, det funka ikkje. Heidi, du er flott! Ganske stolt ta å ha dej som mitt søskenbarn. Du hjalp mej når hjertet banka i ett og frustrasjonane var som verst. Du er en dyktig alt mulig person du!:)

Her e ej so frustrert at det einaste ej veit e ka ej heite....




Etter å ha levert den sabla oppgåvå, jekk ej mej en tur på trass i Oslos gater og hadde mej en god drøs med pappa i telefonen. Stakkars foreldre; dei må finne sej i ganske mykje rart til alle tider på døgnet. Foreldre er dessuten et allsidig yrke...
Når ej kom tbake hadde mi kjekke Ranveig kjøpt kinasjokolade til mej, det beste ej veit, for å oppmuntre mej..Uten å ane nåkken ting, hadde ej gjort det samme til ho..
Ranveig og ej he etter kvart blitt som et ektepar.Sorry Ranveig at ej beskriv vennskapet vårt på den måten, men det er meint som eit vennskapelig ekteskap, mellom to jenter, kjærlighet mellom to venninde, på en måte:)

Ej ekje av typen som lettast føreslær en spasertur. Men med Ranveig i nærheten, tek ej lett en tur. Og dei vanlige spaserturane våra, enda som regel opp i en eller anna oppdagelsesferd. Oss he blitt relativt godt kjent med alle rare gater minst 30 min frå oss, i alle mulige rettninga.
Av og til, eller ofte, klare ikkje ej å oppføre mej sånn som folk flest vanligvis klare...Og då ekje det sjeldent at ej får eit oppgitt blikk frå Ranveig der ho alvorlig spør mej " jeng det bra?" eller ho sei med et endå meir oppgitt tonefall at "DU treng så mange støttekontakte du kan få du"...Hehe..ej flira godt då:)

Her er Ranveig og ej på tur. Sjøl om det regna går det fint ann å nyte en tur. Og det blir faktisk ikkje meir gøy enn man gjer det til sjøl:)