Hola amigos.. Det her blir mest sannsynlig et jatte-innlegg...1. Fordi ej er god på å jatte 2. Fordi ej egentlig ikkje gidd å skrive akkurat no, men føle at det blir enten no eller skikkelig lenge til..

Ej kan fortelle at ej va i Bergen ei kjapp uke før ej kom tbake hit t Oslo. Det var på monge måta en berikande ferietur tør ej påstå. Det var kanskje ikke et heidundrande nesten-første- møte med Bergen, men det kom seg veldig etter kvart. Bergensara he, ka skal ej sei da?...., en egen måte å få sagt ting på. Og når dei først får sagt det dei he på hjertet, så er det ekstremt tydelig, klart og rett fram. Men no offence vist du er bergenser og les det her, du e en berikelse i kvardagen!!

Her støtte oss på tidenes amerikaniserte Bergen julepynthus. Herlig.




Anne og ej hadde en litt småkulturell dag, der oss bla. stakk til akvariet. Det var et stykke å komme seg dit, det var forbi det meste anna. Det var berre å gå så longt vekk som mulig omtrent, så var du framme omsider.

Fann ei nydelig gate på vår landstragte vei..





Ej fann den skjønnaste ungen på heile akvariet






Akvariet var verdt besøket egentlig, men det var ikkje akvariet som var størst for mej den dagen. Det gledligste var rett og slett på veien heim over igjen. Då jekk oss forbi en sjukeheim eller nåkke i den dur. Der satt det 3 søte eldre dame innafor. Dei såg heilt nydelige ut. Så oss bestemte oss for å gå inn til dei, og late som oss ikkje ante kor veien til akvariet var, sånn at dei kunne fortelle det til oss, og på den måten hadde oss ei grei unnskyldning for å snakke med dei...Kunn for kosen og praten sin del. På veien inn møtte oss ei anna dame som satt i en stol og venta på nåkken. Det endte med at oss brukte metoden på ho istaden...Praten jekk sin gang kan man sei, mest frå den eine sida... Eldre folk når dei først bjønd å snakke: det kunne blitt ei bok!! Midt oppi det heile sto ej å funderte på om oss faktisk måtte gå tilbake til akvariet igjen no når ho damå forklarte og peika detaljert kor oss skulle gå. Det hadde sett ekstremt teit ut hvertfall om oss jekk ut døra og jekk i motsatt retning av det ho damå hadde forklart. Men spør du mej, syns ej oss mestra situasjonen greit, relativt jaffal. Oss stakk ut døra, jekk på høgre side nåkkre meter i den rettninga ho så flott hadde forklart, og skifta over til venstre side på vei heimover, i håp om at ho hadde dårlig syn og ikkje kjente oss igjen på andre sida av veien. Uansett kor teit ditta muligens var, trur ej ho sønst det va kjekt med et aldri så lite ungdomsbesøk;)

Oss fann en leikeplass uttafor klosteret. Det var et opplevelsesrikt øyblikk!!



Tok å inviterte oss til Sigve en tur. En god vestborgflokk kom, og det var en fin sammenkomst.





Ej fekk gleden av å tilbringe tid med mi kjære Elisabeth. Overnatta der ei natt og utnytta tida så godt som overhodet mulig:) Ho er ei wonderjente:)





En bil/lastebil av den skjeldne sorten. Måtte faktisk berre ha det bildet.. Mannen som stod ved siden av der borte, såg ikkje spesielt gla ut for at ej tok bilde i ditta tilfellet what so ever.



Målfrid og ej tok toget ilag til Oslo. På toget oppstod det en situasjon som vart litt småpinlig. Ej hadde bestillt bilett på nettet, til 2 stk, og trudde selvfølgelig derfor at Målfrid og ej fekk sete ilag. Men det kunne ej also ikkje anta for sikkert. Min plass var nemlig med en gutt, og Målfrid sin plass var to seter lenger bak sammen med en anna gutt. I mellom dei to satt en tredje gutt..( Det her var så og sei guttevogndagen). Oss stod der egentlig temmelig mållause og gjor ikkje anna enn å stå der rett opp og ned å ikkje gjer nåkke. Tankane til Målfrid og mej var selvfølgelig om dei to guttane berre kunne ta å sette sej ilag, men ingen av oss turte å sei nåkke.. Til slutt spurte han gutten i midten om det var nåkke spesielt oss lurte på? Og i slike situasjona sei ej stort sett kunn idiotiske ting. Ja, sa ej..Det er det..Men det he ikkje nåkke med dej å gjer sa ej...Teit sagt, virkelig. Bra jobba Christel. Jeje, det vart en liten icebreaker om ikkje anna, og endelig fekk oss orden på sakene, og alt jekk smerte fritt for sej. Den som intet våger, intet vinner.

Fekk tatt litt bilde frå toget, det her vart det mest vellykka..Fin atmosfære.



Ellers i livet går ting sin vandte gang. Oslo er allraight. Folka her e supre og ej he lite eller ingenting å klage på. Det ej eventuelt he hatt grunna til å klage på, det er foreløbig under kontroll, og ej lar med det kvardagen flyge avgårde. Det er foresten kjempe kjekt med trikka..Ikkje trikken i sej sjøl, men folka i trikken. En trikketur består av monge folk av ulike slag. Ej lika folk av ulike slag. No tenke ej på "slag" som i typer, ikkje etnisiteter der med sagt. Folk i trikken som utmerka seg på en utmerkande måte. Og ej he for vane at når der dukka opp et unikt og yndigt vesen en gang i blant, så glor ej litt vel mykje på det yndige vesenet, ikkje alltid like diskret akkurat. Det ekje alltid så lurt å glo for masse på folk. Det får man fort lære.

Lunch på Blindern er et høgdepunkt for dagen. Med mindre man luncha på SV for ofte...Og sånn ser det ut etter at vår emminente Narve he forsynt bordet med tannperkara. Dei e jo gratis i det minste.



Hanna og ej på lesesalen. Oss to held ut til siste slutt, mens dei andre derimot, ser ut til å ha støkke for dagen:)



Sånn bort sett frå det he ej akkurat blitt kvitt et problem her i verden, nemlig den feilen å bli netcom-kunde, frå chess lizzm. Ej hadde chess heilt til ei snelle av en selger ringte og lurte på om ej ville bytte til netcom. Etter 18 longe minutter med ho i telefonen, var ej nesten sikker på at det faktisk var lurt av mej å bytte til netcom.. Men så feil kan man ta. Etter en del søvnløse nætter, (hehe, eller ikkje) så fann ej ut at chess er det som funka best! "Borte bra men heime beste"- nesten. Derfor, måtte ej først ringe til chess i dag for å forklare greia, og så til netcom, og så til chess igjen. Simkortet mitt e nemlig en smule inaktivt. Men tomorrow årner det seg:=) Ej trur at det som gjor utslaget, det som var den største grunnen til at ej endelig fann ut at chess og ej var meant to be, det var dinna skjønne plikt-å-sende-til-deg- meldinga: " Kjære kunde! Vi vil gjerne at du fortsatt skal være "en av oss" med tlf 98673478, og har gleden av å tilby deg rabatt på din neste faktura på kr. 600, - om du velger å fortsette kundeforholdet. Rabatten forutsetter 12 mnd. avtaletid med chess. Då jekk det opp et lys for mej: Ej vil gjerne ver en del av det forholdet, der høyre ej heime. That`s a deal. Dei søkte og leita etter en som så og sei var på avveie, og med sin oppmerksomhet mot mej, dei brydde sej om at ej forlot dei, så fallt ej for den omtenksomheten..:) Det e vel ditta man kalla matrialistisk kjærlighet bokstavlig talt kan man sei. Hehe..Ej lar mej ikkje lure..Egentlig e chess ute etter pengane mine, ja I KNOW, men somme tider er det ok å føle seg brukt:) Okei då.. Takk for no..Gratulere visst du he lest alt og klarte å henge med. Ej kjeda mej mens ej skreiv det, kor ille ekje det då å lese det? Kanskje neste ord-fra-christel blir litt meir givande? Kozz og klæææmzz:)

P.S. Vil berre anbefale dei av dåkke som kan å komme i misjonssalen på laurdag. Asbjørn Kvalbein skal snakke. Han er verdt å komme å høyre på!!